Kontaktinformasjon

Disputas: Alexandra Havdahl

Alexandra Havdahl ved NWI forsvarte sin avhandling "Emotional reactivity, psychiatric symptoms and medication use in children with autism spectrum disorders" 22/8/2016.

Disputasen fant sted ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Prøveforelesningen gjennomføres kl 10:15-11:00 og disputasen kl 12:15-15:00.

Viktig med god kartlegging av tegn på autisme

Forskning viser at det kan ta flere år å komme fram til en autismediagnose. I sitt doktorgradsarbeid har Alexandra Havdahl funnet flere forbedringsmuligheter for å kartlegge tegn på autisme slik at barn kan få tilpasset hjelp så tidlig som mulig.

For barn med tilstander i autismespekteret er det viktig med tidlige tiltak for å fremme deres sosiale utvikling og gi dem mer fleksibilitet i atferd og interesser. Likevel tar det ofte flere år fra barn viser tegn på autisme til diagnosen blir stilt og tilpassede tiltak kommer i gang.

Foreldre er viktige i kartleggingsprosessen 

–Noe av grunnen til den lange ventetiden er at det er komplisert å fange opp tegn på autisme hos barn før foreldrene begynner å bli bekymret for barnets utvikling, sier doktorgradsstipendiat Alexandra Havdahl ved Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) og Folkehelseinstituttet.

Resultatene viser at mange barn med autismespekterforstyrrelser ikke ble fanget opp med et mye brukt foreldreintervju dersom foreldrene ikke hadde en spesifikk bekymring for autisme. Identifiseringen av tegn på autisme og barn med autismespekterforstyrrelser ble imidlertid mye bedre da intervjuets kriterier ble tilpasset hvorvidt foreldrene var bekymret for autisme eller ikke. Å kombinere kartlegging basert på intervju og direkte observasjon førte også til bedre identifisering.

Vanskelig å skille autisme fra andre utviklingsvansker

–Det er også vanskelig å skille tegn på autisme fra tegn på andre vansker som for eksempel generell utviklingsforsinkelse, angst og hyperaktivitet, sier Havdahl.

Resultatene viser at kartleggingsverktøy for autisme fungerte ulikt avhengig av barnas generelle utviklingsnivå og hvorvidt de hadde andre vansker som angst eller hyperaktivitet. I avhandlingen drøfter Havdahl hvordan helsepersonell og forskere kan ta hensyn til disse faktorene når de kartlegger tegn på autisme.

Har undersøkt over 1000 barn

Prosjektet er basert på grundige kliniske undersøkelser av over 1000 barn i alderen 2-13 år. Barna som ble undersøkt kom både fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa), som er en av verdens største helseundersøkelser, og fra barneklinikker i USA. De kliniske undersøkelsene omfattet flere forskjellige kartleggingsverktøy basert på både spørreskjema, intervju og direkte observasjon.

Autismestudien

Arbeidet med avhandlingen er utført som del av Autismestudien (Autism Birth Cohort Study) ved Folkehelseinstituttet og LDS, og ved Weill Medical College of Cornell University. Veiledere var Anne-Siri Øyen fra LDS, Camilla Stoltenberg fra Folkehelseinstituttet og Stephen von Tetzchner fra Universitetet i Oslo. Helse Sør-Øst finansierte doktorgradsarbeidet.

Autismestudien er et forskningsprosjekt som ledes av Folkehelseinstituttet i samarbeid med Columbia University i New York, USA og Nic Waals Institutt ved LDS. Studiens hovedformål er å undersøke forekomst og utviklingsforløp av autismespekterforstyrrelser samt å finne årsaker ved å se på hvordan arv og miljøfaktorer, sammen eller hver for seg, kan forårsake tilstanden.