Kontaktinformasjon

Redusert bruk av tvang innen psykisk helsevern

Til tross for at helsemyndighetene lenge har hatt som mål å redusere bruken av tvang i psykisk helsevern er tvangsbruken stabil. Ved Lovisenberg Diakonale Sykehus har man gjennomført et prosjekt som reduserte bruken av mekaniske tvangsmidler med 85%.


Martin C. Veland ved Psykiatrisk klinikk, Lovisenberg Diakonale Sykehus, ledet prosjektet som reduserte bruk av mekaniske tvangsmidler med 85%.
Lovisenberg Diakonale Sykehus er blant annet lokalsykehus for flere bydeler i Oslo, med en betydelig virksomhet innen psykisk helsevern.
Foto: Susanne Ward Ådlandsvik
 
 
Lov om Psykisk helsevern gir adgang til å bruke ulike tvangstiltak ovenfor mennesker med psykiske lidelser. Tvangsmidler er tiltak som isolering, fastholding, korttidsvirkende legemidler og mekaniske tvangsmidler («belter»). Det er de siste årene vært et sterkt fokus på uheldig og feil bruk av tvang ovenfor personer med psykiske lidelser.  
 

Tekst: Erling Moldal, Foto: Alva Tyleen

-Vi begynte å stille spørsmål ved om egen praksis var god nok, forteller klinikksjef Martin C. Veland. Han var tidligere enhetsleder ved akuttpsykiatrisk inntakspost, og ledet prosjektet «Redusert bruk av tvang» som ble gjennomført i 2013-14. –Blant spørsmålene vi stilte oss var om vi løste utfordrende situasjoner på automatikk, eller om vi tok gjennomtenkte valg. Hvordan kan vi løse situasjoner med utagerende atferd med mindre bruk av tvang?

Ledere og personale ved inntaksposten var enige om at bruken av mekaniske tvangsmidler var for høy. Man ønsket å håndtere aggressiv og selvskadende atferd hos innlagte pasienter med mindre bruk av tvang, og startet et målrettet arbeid for å endre holdninger og etablere nye rutiner.

Veland utviklet Intervju om vold for å tematisere mulig aggresjonsproblematikk hos pasienten og skape rom for refleksjon rundt egne reaksjonsmønstre. Sammen med personalet kan pasienten utforske hvordan aggresjon og vold kan forebygges i løpet av innleggelsen.

Man endret også det fysiske miljøet i posten ved at den ferdigmonterte beltesengen ble fjernet. Ved at de mekaniske tvangsmidlene måtte hentes og pakkes ut ved bruk, hevet man terskelen for bruk.

Man gikk gjennom enhetens «husregler» og fjernet eller endret regler som kunne virke konfliktfremmende. Eksempler på slike regler er forbud mot å røyke om natta og mot å sove på avdelingens fellesstue. –I situasjoner der personalet likevel hadde behov for å begrense pasientens atferd, måtte vi gi en grundig forklaring, sier Veland. Dette viste seg å være en konfliktdempende tilnærming.

I situasjoner der pasienten likevel utagerte og personalet måtte ta fysisk kontroll over pasienten, ble det lagt føringer om at en skulle vente lenger enn tidligere før det eventuelt ble fattet vedtak om bruk av mekaniske tvangsmidler. –Vi ser på kortvarig fastholding som mindre invaderende enn bruk av mekaniske tvangsmidler.

–Samtidig som man holder skal personalet jobbe med målrettet dialog med pasienten for å løse situasjonen med minst mulig bruk av tvang.

Dersom mekaniske tvangsmidler likevel brukes, skal denne bruken kvalitetssikres ved at det fylles ut en protokoll som kartlegger ulike aspekter ved situasjonen som førte til bruk av mekaniske tvangsmidler. Dette åpner for å komme med alternative løsninger for å håndtere lignende situasjoner i fremtiden.

Prosjektet spurte: Løser vi utfordrende situasjoner på automatikk, eller ved gjennomtenkte valg? Hvilke tiltak kan redusere bruken av tvangstiltak? 
  
Tvangsbruken sank da beltesengen ble fjernet fra avdelingen.  
  
Konfliktfremmende regler ble endret, som f.eks. røykeforbud om natten.  
 
Fastholding er et kortere og mindre inngripende tvangsmiddel.  
 

Foto: Alva Tyleen, illustrasjonsbilder fra e-læringskurs om reduksjon av tvang

Søkeord: NFI2016