Kontaktinformasjon

Disputas om skulderoperasjon

Kjersti Kaul Jenssen fra Ortopedisk avdeling ved Kirurgisk klinikk disputerte 18/1 i Rikke Nissen-auditoriet ved Lovisenberg sykehus.

Forskningssjef Anners Lerdal uttaler:
- Det var en historisk dag på Lovisenberg, da sykehusets første doktordisputas i egne lokaler ble gjennomført. Det medisinske fakultet ved Universitet i Oslo (UiO) godkjente auditoriet Rikke Nissen som disputaslokale. Sykehuset feiret 150 år i 2018 og har allerede nærmere 60 ansatte med doktorgrad. Fra sykehusets side ønskes det at flere av våre doktorander velger å gjennomføre disputasen på Lovisenberg, og tolker den nye praksisen fra Det medisinske fakultet ved UiO sin side som et tegn på ønske om økt samarbeid innen utdanning og forskning.

Tittelen var "Arthroscopic rotator cuff repair in the shoulder. Clinical outcomes and radiological results". Senior Consultant Jaap Willems fra Lairesse Kliniek var 1. opponent og Professor Ville Äärimaa fra Turku University Hospital var 2. opponent. Hanne Solveig Dagfinrud var disputasleder. Veiledere har vært Sigbjørn Dimmen, Kirsten Lundgreen og Jan Erik Madsen.

Norsk sammendrag
Artroskopisk reparasjon av skader i skulderens senemansjett har økt i antall siste tiåret, men det er fortsatt lite kunnskap på enkelte områder. Kjersti Kaul Jenssen og hennes medarbeidere hadde i avhandlingen " Arthroscopic rotator cuff repair in the shoulder. Clinical outcomes and radiological results. Prognostic factors, postoperative rehabilitation and treatment of acute postoperative infection " som mål å studere hvilke pasienter som er de beste kandidatene for kirurgi, hvilken prognose de har og hvordan man best mulig kan håndtere en postoperativ komplikasjon som infeksjon. Videre ønsket man å studere om det var trygt å forkorte en tradisjonelt lang rehabilitering med kortere tid i fatle og raskere opptrening.

I den første studien ble alle postoperative infeksjoner etter senereparasjon gjennomgått. Studien så på pasientenes behandlingsforløp og hvilken skulderfunksjon pasientene fikk etter avsluttet behandling. Den andre studien ble planlagt som en randomisert kontrollert studie for å undersøke om 3 uker i fatle etter operasjon er like bra som 6 uker i fatle med hensyn til endelig skulderfunksjon. Den tredje studien så på prognostiske faktorer for god skulderfunksjon etter senereparasjon.

Pasienter behandlet med kirurgi og antibiotika for postoperativ infeksjon har gode funksjonelle resultater, og resultatene var sammenlignbare med skulderfunksjonen hos pasientene som ikke fikk infeksjon. I rehabiliteringsstudien fant man at skulderfunksjonen var sammenlignbar for pasienter som ble behandlet med fatle i 3 eller i 6 uker etter operasjon.

Oppsummert gir senemansjettreparasjon god skulderfunksjon, også etter postoperativ akutt infeksjon. Selv om ikke alle prognostiske faktorer identifisert i den tredje studien er modifiserbare, tyder studien på at hvis utvalg av pasienter er gjort riktig, er det mulig å påvirke et vellykket resultat. Videre kan vi, basert på den andre studien, individualisere rehabilitering etter senereparasjon i skulder, da pasientene ofte ønsker en rask, men likevel trygg rehabilitering etter operasjon.

Ville Äärimaa, Kjersti Kaul Jenssen, Jaap Willems og Hanne Solveig Dagfinrud.